Notice: Only variables should be assigned by reference in /home/oda/oda.hveem.no/wp-content/object-cache.php on line 30

Notice: register_sidebar vart oppkalla på feil måte. Ingen id var definerte i argument-arrayen for sidekolonna «Sidemeny 1». Fell tilbake til «sidebar-1». Sett id til «sidebar-1» manuelt for å få vekk denne meldinga og beholde innhaldet i sidekolonna. Sjå Feilsøking i WordPress for meir informasjon. (Denne meldinga vart lagd til i versjon 4.2.0.) in /home/oda/oda.hveem.no/wordpress/wp-includes/functions.php on line 3853
John Whitney » Synestetisk design
mars 3, 2011 Off

John Whitney

By in Inspirasjon, Teori

John Whitney, Sr (8 april 1917 – 22. september, 1995) var ein amerikansk animatør, komponist og oppfinnar, rekna for å vera far til dataanimasjon.

Utvikling av datateknologi har særskild ført til at musikk og bilete kan samankoplast, både for redigering og til «performance». John Whitney Sr, som arbeida med filmproduksjon på tvers av tre store domener (optisk til analog til digital), hevda:

“Technical innovation is thus providing the means to begin a fine art for eye and ear.” He adds, the “computer [is] the only instrumentality for creating music inter-related with active color and graphic design, and though the language of complementarity is still under-examined and experimental, it foretells enormous consequences and offers great promise.” [1]

Visuell musikk i praksis i dag er mangfoldig og omfattande, assistert avdatamaskinar og digitale teknologiverktøy.[2]


Denne filmen frå 1975 er sannsynlegvis John Whitney sitt første steg inn i «computer graphics» (dategrafikk).

Syntese – Simultankomponering av lyd og bilete

Brørne John og James Whitney var interessert i kombinasjonen av grafisk kunst og musikk og i å bygge instrument for å realisere ein syntese av musikk og bilete. T.d. utvikla han ein konstellasjon som var sett saman av ein optisk skrivar og ein annan som nytta et system med ein pendel for å fotografere og kontrollere lyset for å registrere områder i eit lydspor. Dette gjorde at han kunne lage lyd direkte på lydsporet ved sida av filmen, å «oversettje svingningar i syntetiske lydar av ulike frekvensar og klangfargar,» noko som gjorde at han og James kunne komponere lyd og bilete samstundes.»

Denne teknikken vart nytta til å lage dei første filmane Five Film Exercises (1943-1994).
I 1958 designet Whitney Sr ein mekanisk analog kameramaskin, som vart nytta til å
skape visuelle effektar for Catalog (1961).

John Whitney «Catalog» 1961 vart laga med same teknikk som inspirerte Douglas Trumbull til å bruke split-scan teknikk i filmen: «2001: A Space Odyssey.»
Teoriar om det audiovisuelle slektskapet

Whitney fann fleire samanhengar mellom musikk og filmskaping.

I 1975 diskuterte han den temporale dimensjonen av kunst, og nytta uttrykket «computational periodics», utforskning av  den periodiske naturen til det auditive og det visuelle domenet. [3]

I 1994 brukte han uttrykket «complementary» («komplementaritet») i tyding av krafta til datateknologi:

“A major art form based on a common foundation of harmony is developing that intertwines color with tone in a complementary bond. I call this associative relationship a ‘complementarity.’ For the first time, one can design and execute visual and musical patterns in an inter-reactive form of temporal union.” [4]

Ei anna og tredje oppdaging Whitney gjorde, var at handling og harmoni forma hans audiovisuelle arbeid. Som andre abstrakte filmskaparar, registrerte Whitney at hans estetikk og spesielt fokuset han hadde på handlingar, hadde innverknad på kjenslane.

“Fluid, orderly action generates or resolves tensions much in the manner that orderly sequences of resonant tonal harmony have an impact on emotion and feeling…” [5]

Digital Harmony

Whitney og Digital Harmony

The 80’s would see an expansion of Whitney’s exploration of digital harmony. By now he was composing his own music, searching for, as he writes, «a special relationship between musical and visual design.» (Whitney, 1991). Whitney was defining a new kind of composer: One with the ability to conceive ideas both musically and visually. «Whether quick or slow, action, as well as harmony, determines much of the shape of my own audio-visual work today. Action itself has an impact on emotions. Fluid, orderly action generates or resolves tensions much in the manner that orderly sequences of resonant tonal harmony have an impact on emotion and feeling…» (Whitney, 1991). The late 1980’s would see numerous John Whitney works, combinations of original music and visuals. From Spirals in 1988, to Moondrum, a Native-American influenced series of works completed in the span of 1989-1995, Whitney was now using a special composing program developed in association with programmer Jerry Reed called the RDTD, that enabled the artist to create «musical design intertwined with color design tone-for-tone, played against action-for-action» (Whitney, 1996).

Referansar:

[1] Whitney, John Sr. “To Paint on Water: The Audiovisual Duet of Complementarity,” Computer Music Journal, Vol. 18, No. 3, Autumn 1994, 46. (Referanse 2 i Visual Music)

[2] For ein definisjon av visuell musikk i moderne praksis, sjå Ox, Jack and Keefer, C. “On Curating Recent Digital Abstract Visual Music,” the New York Digital Salon’s Abstract Visual Music catalog and website, http://www.centerforvisualmusic.org/Ox_Keefer_VM.htm

[3] For meir om «Computational Periodics», sjåWhitney, John, “Computational Periodics,” Artist and Computer, Ruth Leavitt (ed.), Morristown, N.J.: Creative Computing Press; New York: Harmony Books, 1976.

[4] Ibid., Whitney, John Sr., 1994

[5] Whitney Sr., John. “Fifty Years of Composing Computer Music and Graphics: How Time’s New SolidState Tractability Has Changed Audio-Visual Perspectives,” Leonardo, Vol. 24, No. 5, 1991, 597.

Les meir om Whitney og Digital Harmony på intertwingled.wordpress.com

Tags: ,

Comments are closed.


Warning: Parameter 1 to W3_Plugin_TotalCache::ob_callback() expected to be a reference, value given in /home/oda/oda.hveem.no/wordpress/wp-includes/functions.php on line 3525